Programfagstilbud

logo

Les mer om de forskjellige programfagene nedenfor. Klikk på lenkene for å gå til hovedområdene du vil lese mer om:

Du kan også lese om fagene, programområdene og oppsett av et studieløp i denne presentasjonen (fra foreldremøte 5.11.15)

villbli.no kan du også lese om timetall og samtlige programfag som er mulgi å velge. Merk at Nydalen kanskje ikke tilbyr alle fagene hvert år på grunn av endringer i søketallene.

*husk at du kan hoppe direkte til fag du leter etter ved å bruke søkefunksjonen i netteleseren din. (Ctrl+F i windows og Cmd+F for Mac)

 

Programfag innen realfag

 

Biologi

Biologi er læren om alt levende og alt som har levd. Faget er en viktig del av allmenndannelsen og kan være nyttig å ha med seg uansett hvilket yrke man velger. Biologifaget kan igjen deles inn i ulike emner, for eksempel anatomi, fysiologi, immunologi, evolusjon, cellebiologi, molekylærbiologi, atferdsbiologi, marinbiologi, ferskvannsbiologi, paleontologi, parasittologi og økologi.

Biologifaget skal gi grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap i ulike sammenhenger, og til vurderinger rundt etiske spørsmål. Faget skal gjøre den enkelte bevisst om at mennesket er en av mange arter og at det er en vekselvirkning mellom menneskene og naturen.

Biologi gir blant annet kunnskap knyttet til miljøutfordringer, bærekraftig utvikling, bioteknologiske spørsmål og spørsmål knyttet til kropp og helse.

Programfag

Hovedområde

Biologi 1

Den unge biologen

Cellebiologi

Menneskets fysiologi

Funksjon og tilpasning

Biologisk mangfold

 

Biologi 2

Den unge biologen

Energi-omsetning

Genetikk

Bioteknologi

Økologi

Evolusjon

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Fysikk

Fysikkfaget handler om å observere, beskrive og prøve å forstå naturen, fra de minste byggesteinene i atomene til stjernene og universet som helhet. Fysikk er grunnlaget for den teknologiske utviklingen. Fysikk 1 krever en del matematikkunnskaper og tas i kombinasjon med R1 eller S1 + S2. Fysikk 1 er et nødvendig opptakskrav til for eksempel medisin, veterinær, arkitektutdanning ved NTNU og ingeniørstudier.

Programfag

Hovedområder

Fysikk   1

Klassisk   fysikk

Moderne   fysikk

Å   beskrive naturen med matematikk

Den   unge forskeren

Fysikk   og teknologi

Fysikk   2

Klassisk   fysikk

Moderne   fysikk

Å   beskrive naturen med matematikk

Den   unge forskeren

Fysikk   og teknologi

Informasjonsteknologi

Informasjonsteknologi 1 er strukturert i tre hovedområder: Digital samtid handler om hvordan digitalt utstyr fungerer, hvordan standarder, programvare og grensesnitt muliggjør samhandling mellom datamaskiner og annet utstyr, og hvordan teknologien påvirker og påvirkes av samfunnet. Nettsteder og multimedier tar for seg utforming, implementering og vurdering av nettsteder med tekst, lyd, bilde, video og animasjoner. Databaser handler om modellering og realisering.

Programfag

Hovedområder

Informasjonsteknologi 1

Digital samtid

Nettsteder og multimedier

Databaser

Informasjonsteknologi 2

Planlegging og dokumentasjon

Programmering

Multimedieutvikling

 

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

Kjemi

Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever. Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder.

Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Utviklingen av kjemisk viten skjer i en vekselvirkning mellom eksperimenter/laboratoriearbeid og teori.

Programfaget har som formål å skape interesse for kjemi og naturvitenskap, og samtidig gi kunnskaper som er nødvendige for å delta i samfunnsdebatten.

Kjemi 2 bygger på Kjemi 1 og er blant annet opptakskrav til medisin og veterinærstudier.

Programfag

Hovedområder

Kjemi   1

Språk   og modeller i kjemi

Metoder   og forsøk

Vannkjemi

Syrer   og baser

Organisk   kjemi 1

Kjemi   2

Forskning

Analyse

Organisk   kjemi 2

Redoksreaksjoner

Materialer

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Matematikk R (realfag)

Matematikk R1 fortsetter der matematikk 1T slutter. Kurset passer derfor til elever som henger godt med i matematikk 1T og synes matematikk er gøy. I R1 og R2 vil du lære masse ny og spennende matematikk, som du sannsynligvis ikke visste fantes. Kurset omfatter funksjonslære, vektorregning, geometri, sannsynlighet og algebra. Kurset er 5 timer i uken og regnes som det mest krevende av matematikkursene på Vg2.

Etter bestått R1 kan man velge matematikk R2, et fag som er nødvendig for å komme inn på realfagstudiet og ingeniør- og arkitektstudiet på NTNU, samt enkelte andre realfagsstudier.

Programfag

Hovedområder

Matematikk R1

Geometri

Algebra

Funksjoner

Kombinatorikk   og sannsynlighet

Matematikk R2

Geometri

Algebra

Funksjoner

Differensiallikninger

Faglæreren din i 1P og 1T kan gi veiledning.

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Matematikk S (Samfunnsfag)

Matematikk S1 kan du velge både om du har tatt matematikk 1P eller 1T. Flere universitets- og høyskolestudier (økonomi og administrasjon, medisin- og veterinærstudier, bioingeniør, reseptar og en del andre realfagsstudier) krever at du har tatt dette kurset. Mange velger det av den grunn.  Selv om kurset fremstår noe lettere enn matematikk R1, opplever mange elever S1 som krevende, og du bør henge godt med i 1P-kurset dersom du velger matematikk S1.

S1 kurset omfatter algebra, lineær optimering, sannsynlighet og noe funksjonslære.

Programfag

Hovedområder

Matematikk  S1

Algebra

Funksjoner

Sannsynlighet

Lineær   optimering

Matematikk  S2

Algebra

Funksjoner

Sannsynlighet   og statistikk

 

Faglæreren din i 1P og 1T kan gi veiledning.

 Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Teknologi og forskningslære

Programfaget skal søke å gi en helhetlig forståelse av at teknologi og naturvitenskap er i utvikling, og at det skaper etiske utfordringer. Samtidig skal programfaget gi et grunnlag for å vurdere og diskutere teknologiske produkter og konsekvensene av dem for samfunnet.

Design og produktutvikling omfatter utvikling av produkter, og hvordan arbeid på elektroniske kretser kan benyttes i utviklingen av produkter som er basert på egne ideer.

Faget er omfatter fire hovedområder: Den unge ingeniøren handler om teknologi i en kreativ og praktisk sammenheng, der planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter inngår. Den unge forskeren handler om vitenskapelige undersøkelser i aktuelle emner relatert til helse og miljø, og hvordan disse undersøkelsene planlegges, gjennomføres og presenteres. Teknologi, naturvitenskap og samfunn tar for seg handler naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Faget kan være særlig interessant for de som tenker seg ingeniørstudier.

Opplæringen skal legge til rette for læringsarenaer også utenfor skolen i kontakt med forskningsmiljøer og næringsliv. For å sikre god læring skal det gis en praktisk og teoretisk tilnærming, som legger vekt på konstruksjon og utprøving av teknologiske innretninger. Programfaget danner grunnlag for videre studier og arbeid, men også for økt delaktighet i samfunnsdebatten.

NB Nydalen tilbyr kun programfaget Teknologi og forskningslære 1

 

 

Hovedområder

Teknologi   og forskningslære 1

Design   og produktutvikling

Den   unge ingeniøren

Den   unge forskeren

Teknologi,   naturvitenskap og samfunn

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

Geofag

Geofag handler om      grunnleggende elementer i naturmiljøet, som berggrunn, løsmasser, luft og      vann. Dette er naturressurser som spiller en stor samfunnsmessig og      økonomisk rolle både lokalt og globalt. Faget handler også om      naturkatastrofer og hvordan de påvirker samfunnet. Læreplanen i      geofag inneholder mange temaer elevene kjenner fra grunnskolen og fra Vg.1      , men geofaget går dypere og tar opp nye emneområder.

Programfag

Hovedområder

Geofag   1

Jorda   i forandring

Naturkatastrofer

Geofaglig   verktøykasse

Geoforskning

 

Geofag   2

Geoforskning

Jorda   i forandring

Klimaendringer

Georessurser

 

 

 

Språk, samfunnsfag og økonomi

 

Engelsk programfag

På Vg2 heter faget internasjonal engelsk. På Vg3 kan du velge mellom samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur.

 

Internasjonal engelsk

Hovedområdet dreier seg om sentrale emner knyttet til internasjonalt samarbeid, kulturforståelse, litteratur, ulike typer medier og kulturytringer fra den engelskspråklige verden. Det dreier seg om utfordringer det internasjonale samfunnet står overfor og kommunikasjon på tvers av kulturforskjeller og ulike verdisystem.

 

Programfag

Hovedområder

Internasjonal engelsk

Språk og språklæring

Kommunikasjon

Kultur, samfunn og litteratur

Engelskspråklig litteratur og kultur

 

 

Samfunnsfaglig engelsk

Hovedområdet dreier seg om sentrale emner knyttet til kultur og samfunn i den engelskspråklige verden, og omfatter sakprosa, litteratur og andre kulturytringer. Det dreier seg om politiske, sosiale og økonomiske forhold i noen engelskspråklige land, med vekt på Storbritannia og USA. Det omfatter også historiske hendelser og prosesser som har påvirket utviklingen av det britiske og det amerikanske samfunnet. Det dreier seg også om aktuelle spørsmål og regionale og internasjonale konflikter i den engelskspråklige verden.

 

Programfag

Hovedområder

Samfunnsfaglig engelsk

Språk og språklæring

Kommunikasjon

Kultur, samfunn og litteratur

Engelskspråklig litteratur og kultur

 

 

Engelskspråklig litteratur og kultur

Hovedområdet dreier seg om sentrale emner knyttet til litteratur og kultur i den engelskspråklige verden, og omfatter litterære tekster og andre kunstneriske uttrykksmidler, som bildende kunst, teater, musikk og arkitektur fra ulike tidsepoker og deler av verden. Det dreier seg om sammenhengen mellom tekst, kultur og samfunn. I tillegg omfatter hovedområdet historiske prosesser som har ført til utbredelsen av engelsk språk og angloamerikansk kultur, og aktuelle spørsmål i det internasjonale kultur- og nyhetsbildet.

 

Programfag

Hovedområder

Engelskspråklig litteratur og kultur

Språk og språklæring

Kommunikasjon

Kultur, samfunn og litteratur

Engelskspråklig litteratur og kultur

 

 

Entreprenørskap og bedriftsutvikling

VG2-kurset gir deg et tydelig innblikk i hvordan det er å starte en bedrift. Her er det store muligheter for å drive ungdomsbedrift, slik at det meste av det du lærer i teorien også skal gjennomføres. Du skal arbeide med å finne en forretningsidè som danner grunnlag for bedriftene deres, den blir registrert i Brønnøysund og dere skal gjennom skoleåret produsere og selge produktene deres. Med denne arbeidsmetoden har du mulighet til å tjene penger på skolen! Du skal også lære om alt som skal ordnes av papirer i en bedrift: forretningsplaner, regnskap, miljørapporter og brosjyrer. Hovedtemaene i faget deles opp i entreprenørskap, etablering og drift. Her vil en eventuell eksamen være muntlig-praktisk.

Programfag

Hovedområder

Entreprenørskap   og bedriftsutvikling 1

Entreprenørskap

Etablering

Drift

Entreprenørskap   og bedriftsutvikling 2

Bedriftsutvikling

Innovasjon

Internasjonalisering

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Fransk, tysk, spansk eller tegnspråk som programfag

I tillegg til fellesfag fremmedspråk er det også mulig å velge programfag fremmedspråk. På Nydalen vgs kan du velge tysk, fransk, spansk eller norsk tegnspråk som programfag.

  1. Du kan velge et nytt fremmedspråk nivå I som programfag i Vg2 (og eventuelt fortsette med dette i Vg3).
  2. Dersom du har hatt fremmedspråk nivå II, kan velge å fortsette med dette som programfag fremmedspråk III i Vg3.
  3. Det er også mulig å velge ett nytt fremmedspråk nivå I som programfag i Vg3.

Som for de andre programfagene, er det en forutsetning at det er nok elever  som velger faget.

Du får tilleggspoeng hvis du velger fremmedspråk som programfag. Klikk her for mer informasjon om dette.

 

 

Norsk tegnspråk (som programfag)

I dette programfaget vil du møte et av Norges minoritetsspråk. Du vil lære å uttrykke deg på norsk tegnspråk, oppfatte hva andre sier og bli kjent med en visuell kultur, døvekulturen. Du vil også bli kjent med døvehistorie, nasjonalt og internasjonalt. Programfaget skal gi muligheter til opplevelser, glede og personlig utvikling, samtidig som det åpner for større muligheter i arbeidslivet og for studier på høyskolenivå. Kompetanse i språk og kultur skal gi den enkelte mulighet til å forstå, leve seg inn i og verdsette andre kulturers samfunns- og arbeidsliv, livsvilkår og levemåte, tenkesett, historie, kunst og litteratur.

Programfag

Hovedområder

Norsk Tegnspråk som fremmedspråk nivå I

Språklæring

Kommunikasjon

Språk,   kultur og samfunn

Ta gjerne kontakt med avdelingsleder Bente Corneliussen.

Du får tilleggspoeng hvis du velger fremmedspråk som programfag. Klikk her for mer informasjon om dette.

 

 

Historie og filosofi

Historie og filosofi er et studiespesialiserende programfag. Ved å binde sammen kunnskaper med historisk tenkning og filosofisk refleksjon kan dette programfaget åpne for ny innsikt. Elevene vil ha en del kjennskap til historiefaget fra grunnskolen, men filosofiiefaget vil være nytt for mange. Det tar opp evige spørsmål som Hva finnes? Hvordan kan vi vite noe? Hva er godt? Hva er vakkert?

Faget legger vekt på at elevene skal få trening i å forme og presentere egenproduserte fremstillinger. Det kan egne seg godt for alle som vil styrke sin allmenndannelse, og kanskje kan tenke seg en fremtid innenfor journalistikk, kultur og samfunnsfag. 

Programfag

Hovedområder

Historie og filosofi 1

Oldtid   og myter

Antikken   og samtalen

Middelalder   og kildebruk

Renessanse   og forklaring

Opplysningstid   og perspektiver

Nyere   tid og kritisk tenkning

Historie og filosofi 2

Mennesket   i moderne tid

Kunnskapog   sannhets-søken

Eksistens   og mening

Fellesskap   produksjonog forbruk

Politiske   ideer og ideologier

Historieforståelse,   historiebevissthet og historiebruk

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Markedsføring og ledelse

I et samfunn preget av sterk konkurranse og et bredt tilbud av varer og tjenester har forbrukerne mange valgmuligheter. Kompetanse om hvordan markedet fungerer nasjonalt og internasjonalt, og hvordan psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker forbrukernes atferd, er derfor viktig.

Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger skal opplæringen legge til rette for å utvikle evnen til kritisk tenkning, og oppmuntre eleven til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert. Opplæringen i faget skal stimulere læringsviljen gjennom en nær tilknytning til næringslivet, og motivere til videre studier, entreprenørskap, arbeid og livslang læring. 

Moderne organisasjoner krever medarbeidere som kan jobbe sammen. Teamarbeid er et stikkord, og dette ser vi markedsføringslærerne på Nydalen ikke bare som en måte å løse problemer på, men også som en viktig metode for læring av faget. Ved siden av tradisjonelle undervisningsmetoder vil undervisningstiden brukes til større eller mindre prosjektarbeider, i grupper på 3-5 elever, hvor teorien brukes i løsningen av praktiske markedsføringsproblemer.
Vi forsøker også å gjennomføre besøk hos minst én bedrift eller en annen utdanningsinstitusjon i løpet av året.

Programfag

Hovedområder

Markedsføring og ledelse 1

Marked   og målgrupper

Psykologi   og kjøps­atferd

Situasjons­analyse   og markeds­informasjon

Konkurranse­midlene

Organisasjon   og ledelse

Markedsføring og ledelse 2

Situasjons­analyse   og markeds­informasjon

Konkurranse­midlene

Personalutvikling   og ledelse

Markeds­strategi   og markedsplan­legging

Etikk   og samfunns­ansvar

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Økonomistyring

Dette er faget som tidligere het bedriftsøkonomi. Her lærer du blant annet  de viktigste økonomiske beregningene som foregår i en bedrift. Du lærer også om bedriftsledelse og organisering av bedriften, samt samspillet mellom bedrift og samfunn. Bruk av informasjonsteknologi er sentralt i faget. Vi veksler mellom å lage egne regnearkmodeller i Excel og å bruke ferdige økonomiske modeller  utviklet  av lærebokforlaget.  Faget danner et viktig grunnlag dersom man har tenkt å studere økonomi videre. Samtidig lærer man ting man kan få direkte bruk for i arbeidslivet. Faget er fint å kombinere med bl.a. samfunnsøkonomi , markedsføring og ledelse eller entreprenørskap og bedriftsledelse.

Programfag

Hovedområder

Økonomistyring

Næringsliv og samfunn

Økonomistyring

Etikk og miljø

Økonomi og ledelse

Bedrift og samfunn

Markedstilpasning og produksjons­planlegging

Organisasjon og ledelse

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Psykologi

Psykologi er et nytt og spennende programfag (nytt 2009) som handler om deg og meg, om mennesket og om forholdene oss mennesker imellom. Hvorfor er vi mennesker som vi er, hvorfor handler, føler og tenker vi slik vi gjør? Vi tar for oss de psykologiske prosessene som gir grunnlag for adferden vår, og hvorfor adferden blir så forskjellig fra individ til individ- fredsprisvinnere og massemordere.

Faget er et allmenndannende fag, og psykologisk grunnforståelse er sentralt i de fleste samfunnsmessige og mellommenneskelige sammenhenger. Programfaget gir en innføring i sentrale psykologiske emner og gi en orientering om viktige psykologiske forsknings- og anvendelsesområder og trekk ved den moderne psykologiens historie. Du utvikler kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i samfunns - og yrkesliv og for videre studier. Faget gir anledning til tverrfaglig perspektiv og tverrfaglig samarbeid.

Programfag

Hovedområder

Psykologi 1

Psykologiens   historie og utvikling

Utviklingspsykologi

Mennesket   og læring

Psykologiens   biologiske grunnlag

Mennesket   og helse

Psykologi 2

Psykologien
  i dag

Sosialpsykologi

Kommunikasjon

Helsepsykologi

 

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Sosiologi og sosialantropologi

Sosiologien vil forklare forhold ved grupper av mennesker, det kan være alt fra små grupper som en skoleklasse, til større samfunnsgrupper og hele samfunn. Sosialantropologien er mest opptatt av å sammenligne ulike kulturer, det kan være små, enkle samfunn i Amazonasjungelen, eller subkulturer som pønkere eller skatere i vårt eget land. I dette kurset vil du lære om samfunnsfaglige tenkemåter og metoder, og prøve deg som forsker der du utfører egne samfunnsfaglige undersøkelser basert på problemstillinger som du og klassekameratene dine kommer opp med. I tillegg blir det alltid tid til mange interessante diskusjoner og en del spennende og lærerike filmer i dette faget.

Kurset “politikk, individ og samfunn” består av fagene de to fagene “Politikk og menneskerettigheter” og “Sosiologi og sosialantropologi”. Dette er to samfunnsfag som begge er opptatt av å beskrive og forklare menneskers følelser og atferd i sosiale sammenhenger.

 

Programfag

Hovedområder

Sosiologi og sosial-antropologi

Samfunnsvitenskapelige tenkemåter

Kulturforståelse

Sosialisering

Produksjon og arbeid

Fordeling av goder

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Politikk og menneskerettigheter

Dette er et kurs som gir deg dypere forståelse for hva politikk er, hvordan landet vårt styres, hvem som egentlig har mest makt, hvorfor det er så mye krig i verden og hvordan man kan skape fred. Et viktig gjennomgangstema i kurset er menneskerettigheter og hvilken betydning disse spiller i dagens verden. Kurset passer godt sammen med det andre kurset i politikk, individ og samfunn, og det kan være lurt å ta sosiologi og sosialantropologi først.

Kurset “politikk, individ og samfunn” består av fagene de to fagene “Politikk og menneskerettigheter” og “Sosiologi og sosialantropologi”. Dette er to samfunnsfag som begge er opptatt av å beskrive og forklare menneskers følelser og atferd i sosiale sammenhenger.

 

Programfag

Hovedområder

Politikk og menneske- rettigheter

Politiske prosesser og institusjoner

Demokrati og medborgerskap

Internasjonale politiske systemer og aktører

Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

Menneske- rettighetenes verdigrunnlag

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Rettslære

Rettslære er svært nyttig i nært sagt alle yrker. Like viktig er det å huske at faget gir trygghet i ditt privatliv. Gjennom livet ditt vil du ofte vil stå overfor situasjoner hvor juridisk kunnskap vil være til god hjelp. Faget gir også et meget godt grunnlag for videre juridiske studier. Teoretiske og praktiske oppgaver løses og det er også naturlig å overvære rettssaker og varetektsfengslinger i løpet av tiden du har faget. I tillegg til tavleundervisning, er det viktig med oppgaveløsning individuelt og i grupper. Vi diskuterer aktuelle rettsspørsmål og vi benytter også rollespill for å gjøre undervisningen levende og liknende det som utspiller seg i en rettssal.
Rettslære består av to programfag: rettslære 1 og 2. Fagene kan velges uavhengig av hverandre. Felles for rettslære 1 og 2 er metodelæren.

Programfag

Hovedområder

Rettslære 1

Metode-lære

Familierett

Arverett

Arbeidsrett   og likestilling

Strafferett

Rettergangsordningen

Rettslære 2

Metode-lære

Erstatningsrett

Menneske-rettigheter

Avtalerett

Kjøpsrett   og forbrukerrett

Forvaltningsrett

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Samfunnsøkonomi

Faget samfunnsøkonomi gir deg innsikt i hvordan norsk økonomi fungerer.  Hvorfor har landet gode og dårlige tider? Hvorfor har vi lav eller høy prisstigning? Hvorfor kan renten gå opp eller ned? Hvorfor har vi banker og aksjemarked? Hva eksporter og importerer vi? Hva betyr oljen for norsk økonomi?  Tidligere statsminister Jens Stoltenberg er samfunnsøkonom.  Hvordan kan myndighetene påvirke norsk økonomi for at flest mulig har en jobb og landet får en god økonomisk utvikling?

Faget samfunnsøkonomi gir deg også innsikt i internasjonal økonomi. Hvorfor handler land med hverandre? Hvorfor har noen land en høy levestandard og andre land lav levestandard? Hvordan kan internasjonale miljøproblemer reduseres med økonomiske virkemidler?

Samfunnsøkonomi 2 bygger på samfunnsøkonomi 1.

Faget passer godt sammen med fagene økonomistyring/økonomi og ledelse (bedriftsøkonomi ) og politikk og menneskerettigheter.

Programfag

Hovedområder

Samfunnsøkonomi 1

Markedsteori

Nasjonalregnskap og økonomisk vekst

Arbeidsmarked og arbeidsledighet

Prisvekst og pengepolitikk

Inntektsfordeling og miljøproblemer

Internasjonal økonomi

Samfunnsøkonomi 2

Markedsteori

Økonomisk vekst

Arbeidsledighet og økonomisk politikk

Inntektsfordeling og miljøproblemer

Internasjonal økonomi

 

 

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

 

Programfag fra andre områder

 

Trykk og foto

Trykk og foto er strukturert i tre hovedområder: Grafiske uttrykk omfatter tegning, foto, skrift og digitale verktøy. Eleven skal lære ulike fotografiske uttrykk, fototeknikker, bruk av kamera, bildebehandling med Photoshop. Teknikk og materiale omfatter at eleven skal bli kjent med ulike grafiske trykkmåter som; linosnitt, monotypi, tresnitt, kaldnål og lignende. Besøk på ulike grafiske verksteder og utstillinger innen grafikk og foto er sentralt. Foto, grafikk og samfunn omfatter foto som reportasje, reklame, dokumentasjon og kunstform. Innen grafiske arbeider vil temaer som bokkunst, illustrasjon og arbeider av sentrale grafikere være sentralt. Trykk er et praktisk og et teoretisk fag. Du vil lære å ta bilder, manipulere bilder og trykke dine egne grafiske arbeider.

Programfaget trykk og foto går over et år; det er ingen fordypning i Vg3.

Programfag

Hovedområder

Trykk og foto

Grafisk   uttrykk

Teknikk   og materiale

Foto,   grafikk og samfunn

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Teaterensemble

Programfaget skal bidra til å utvikle den enkeltes evne til å finne fram til ressursene i seg selv og andre, med tanke på å skape et godt team der kompetanse og oppgaver kan være forskjellige.

Programfaget skal bidra til å utvikle ferdigheter i ekspressiv bruk av kropp og stemme, evne til samspill og bevissthet om forholdet mellom handling og refleksjon.

Opplæringen skal utvikle felles begrepsforståelse og grunnleggende kunnskaper om bruk av sceniske virkemidler, og gir deg mulighet til å være med i den kreative prosessen med å lage en teaterforestilling.

Opplæringen skal også bidra til utvikling av samarbeid og kommunikasjon som skaper trygghet, fellesskap og vekst

Opplæringen i Teaterensemle bør ses i sammenheng med programfaget Teaterproduksjon 1 på vg3 som gir mulighet for å videreutvikle ferdigheter innenfor ulike områder av drama- og teaterfagene.

 

Teaterproduksjon 1

Programfaget skal gi innføring i grunnleggende tilnærming til en teaterproduksjon fra tekst til forestilling. Det skal bidra til å utvikle den enkeltes ferdigheter i å utarbeide analyser, konsepter og produksjonsplaner, og til å presentere dem i et relevant fagspråk.

Hovedområdet omfatter kunnskap om og analyse av skuespill fra ulike epoker og sjangrer. Det legges vekt på historiske og sjangerbestemte trekk ved skuespilltekster. Utfordringer ved realisering og formidling er sentralt.

Hovedområdet dreier seg om realisering av en forestilling med utgangspunkt i en dramatisk tekst. Innhold og form, forholdet mellom spilleplass og publikum, dramaturgi, regi, scenografi og scenetekniske elementer er sentralt. Hovedområdet omfatter også kunnskap om ansvarsfunksjonene i en teaterproduksjon

Programfag

Hovedområder

Teaterensemble

Ensembleutvikling

Skuespillerutvikling   VP1

Forestillingsarbeid

Teaterproduksjon   1

Skuespillerutvikling

Sjanger   og spillestil

 

 

Ønsker du mer informasjon om fagene kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/

 

Programfag fra utdanningsprogram for idrettsfag. Les mer om skolens toppidrettstilbud her.

Breddeidrett

Programfaget breddeidrett skal gi elevene opplevelser, spenning, mestring og utfordringer. Faget skal være med på å motivere elevene til å fortsette med variert trening etter endt skolegang. Det er mange faktorer å ta hensyn til når man skal leve et aktivt liv der trening er en stor del av hverdagen. Breddeidrett er et fag som gir deg kunnskap om hvordan du kan oppnå en aktiv livsstil, der du får tid til skole, jobb, trening og venner. Hvis du både har allsidig bevegelseserfaring og sosial erfaring, vil du ha et fortrinn når du møter nye utfordringer. Breddeidrett er faget som gir deg nettopp dette.

Våre allsidige og engasjerte lærere legger til rette for et stort utvalg av spennende og utfordrende idrettsaktiviteter. I tillegg får du som elev være med på å bestemme noe av innholdet i timene. Undervisningen foregår på og ved skolen og i ulike anlegg andre steder i byen.

Faget breddeidrett omfatter undervisning i tradisjonelle idretter som fotball, volleyball, friidrett, badminton, basketball, innebandy og orientering. I tillegg kan vi legge inn aktiviteter som klatring, squash, svømming, spinning, aerobic, akrobatikk, frisbeegolf, tennis, beachvolleyball og bordtennis dersom elevene ønsker det.

 

Fag

Hovedområder

Breddeidrett   1

Idrettsaktiviteter

Basistrening

Fysisk   aktivitet og helse

Breddeidrett   2

Idrettsaktiviteter

Basistrening

Fysisk   aktivitet og helse

 Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/


Toppidrett

Opplæringen i programfaget toppidrett kan bidra til å utvikle bevisste idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Unge idrettsutøvere som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen konkurranseidrett, skal gis muligheter til det. Gjennom programfaget toppidrett skal ungdom få muligheter til å kombinere videregående opplæring med idrett på høyt prestasjonsnivå, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Opplæringen skal gi utfordring, spenning, glede og mestring, og kan bidra til å utvikle den enkeltes selvtillit. I arbeidet med programfaget skal elevene utvikle evnen til å ta ansvar for andre og verdsette andres innsats.

All idrettslig aktivitet skal bygge på idrettens verdigrunnlag, og opplæringen i programfaget toppidrett skal ivareta idrettens etiske og moralske verdier. Systematisk og målrettet trening for å øke prestasjonsevnen innebærer også bevisstgjøring om verdier og holdninger og hvilke krav til livsstil og atferd som stilles til en toppidrettsutøver.

Fag

Hovedområder

Toppidrett   1

Treningsplanlegging

Basistrening

Ferdighetsutvikling

Toppidrett   2

Treningsplanlegging

Basistrening

Ferdighetsutvikling

 Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/


Lederutvikling

Programfaget lederutvikling er verdifullt og nyttig for å utvikle unge ledere i idrett. Gode ledere er en viktig ressurs så vel i yrkeslivet som i det frivillige organisasjonslivet.

Opplæringen i programfaget skal bidra til utvikling av innsikt og forståelse for ulike sider ved god ledelse og bidra til utvikling av personlige egenskaper. Opplæringen skal gi kunnskap om og erfaringer med å planlegge, lede og vurdere eget ledelsesarbeid.

Lederutvikling er i hovedsak et praktisk fag der en skal praktisere i tilknytning til det lokale idrettsmiljøet. Elevene får prøve seg som trener, leder og dommer og kan fordype seg i en av disse lederfunksjonene. Opplæringen i programfaget skal fremme evnen til å samarbeide, vise lojalitet og ta ansvar og utvikle bevisste og trygge ledere.

Fag

Hovedområder

Lederutvikling 1

Ledelsesteori

Ledelse i praksis

Arrangement

Lederutvikling 2

Ledelsesteori

Ledelse i praksis

Arrangement

 

Ønsker du mer informasjon om faget kan du finne læreplanen på http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/