Karakterpress og skolestress
Ungdata undersøkelsen 2018 (NOVA) viser en tydelig økning i andelen ungdom som sliter med stress: nesten 50% av elevene på videregående har symptomer på stress og synes alt er noe slit. Stress henger tett sammen med skolearbeid, og selv om de aller fleste trives på skolen gruer de seg likevel til å gå dit. Forskning viser også at jo mer opplevd skolestress elevene føler, jo mer psykiske plager. 2 av 3 jenter og 1 av 3 gutter sliter med psykisk helse (Ungdata).
De siste årene har inntaksgrensa økt heftig på de aller fleste studier. Mange av de mest populære studiene i dag var åpne for noen tiår siden. Generasjon prestasjon har altså ikke noe annet valg enn å prestere på et veldig høyt nivå hvis de vil inn på de studiene de ønsker. Er det noe bedre på ungdomsskolen, der mange elever hele tiden kjenner presset for å få så gode karakterer at de kan komme inn på de mest populære videregående skolene? Andelen ungdom som sliter med symptomer på stress er omtrent like høy i 10.klasse som på videregående (Ungdata).
«Det å få 4 på en prøve kan ødelegge for karakteren i faget og vitnemålet mitt. Da kommer jeg ikke inn på studiet jeg ønsker. Jeg må hele tiden være på, det sliter meg ut» (jente 17)
Ungdom som ikke orker dette jaget etter karakterer kjenner kanskje på følelsen av «å mislykkes»? Vi setter det i anførselstegn, for det er dessverre blitt sånn at mange måler seg selv etter hvilke karakterer de får og hvilke studier de kommer inn på. Hvem skal lære ungdommen at det ofte ikke er sånn, at det finnes andre viktige parametere for å ha det bra? Presset kommer ikke bare fra ungdommen selv, det kommer også fra foreldre og andre som kanskje forventer for mye og for feil?
«Jeg føler meg dum når jeg ser hvor smarte mange i klassen er. Eller ikke dum, men ikke smart heller. Da er det enklere å late som jeg gir faen i skole. Bedre å være slapp enn dum» (gutt 16)
Sosiale medier og kroppspress
«I sosiale medier ser man hvor fine andre er, da mister man fort selvtilliten» (jente 15)
Etter at sosiale medier kom har antallet ungdommer med dårlig selvbilde økt drastisk. 60% av alle tenåringsjenter og 25% av alle tenåringsgutter (NRK) sliter med dårlig selvbilde. En grunn er at økt nettbruk har ført til økt kroppspress. På Snap prakkes ungdom på reklame om blant annet fettreduksjon og leppeforstørrelse. På Insta legger kjendiser og folk vi kjenner ut bilder av sommerkroppen året rundt. På Facebook holder foreldregenerasjonen på. De er ikke alltid bedre. Vi blir ikke alltid målt etter hvem vi er, men hvem vi later som vi er. Ikke hva vi er, men hva vi har.
Når vi ser «sosiale medier-venner» ha et vellykket liv, så får vi et dårligere selvbilde av å se på det (NTNU). Og det er ikke bare i sosiale medier. I avisene er det artikkel etter artikkel med skjønnhetsidealet i fokus. Hvordan du kan gå ned i vekt eller få vekk julematen. Eller hverdagsmaten. I bladene er det modellene som alltid ser «perfekte» ut og før/etter-reportasjer forteller deg hvordan du egentlig bør se ut. Hvor lenge klarer ungdommen å scrolle nedover, se seg i speilet før de blir misfornøyde med det de ser?
«I sosiale medier viser vi alltid den beste siden av oss, tilsynelatende det perfekte liv. Hvordan kan vi konkurrere mot det?» (gutt 17)
De høye inntakskravene og sosiale medier er begge noe nytt. Forskere (Ungdata) spør: Hvordan skal vi lære elevene å håndtere arbeidsbyrden bedre, lære de å bli bedre til å håndtere stress? Eller lære dem å mestre livet?
Dette er bakgrunnen for årets kampanje. Press. Stress. Før/Etter-kampanjen handler om at du ikke trenger å forandre deg, ikke av feil grunner i hvert fall. Du ser bra nok som du er, vi trenger deg som du er. Og du trenger ikke få de beste karakterene eller gå på de studiene med høyest opptakskrav for å ha det bra eller bli sett på som vellykket. Det er mange andre måter å ha det bra på.
Våre før/etter bilder viser egentlig ingen reell forskjell, for hvorfor må vi hele tiden jage? Vi vet det ikke er lett å stå imot presset, men vi må jo prøve, hva har vi å tape?
Vær den du er!
